hits
  • 14.05.2018, 11:15

Malin Holtet: Jeg gir meg. Takk.


Kjærlighetssorgen har tatt kroppen min. Og det er ikke på den måten man skal ned i vekt. Ikke bare mister man kilo, man mister energi og gnisten. Jeg har grått, jeg har grått så mange tårer at jeg fortsatte å gråte etter at det var tomt. Og jeg har vært sint, så forbannet. 

Kjærlighetssorgen har latt meg kjenne på et enormt følelsesregister på kort tid. Jeg har følt meg dolket, sviktet, mislykka, forbanna, trist, ydmyket. Jeg har ikke spist. Jeg har ikke drukket. Jeg har ikke trent. Jeg har kjempet meg igjennom den indre panikken som har vært. Det har vært så mange tunge og forferdelige vonde valg som kommer til å prege meg for resten av livet. 

Jeg har sett så mange vonde sider av mennesker man før trodde godt om, jeg har sett hvem som virkelig støtter i tunge stunder. Og jeg har sett hvor mye familie er verdt, og hvor mye det har tært på de også. 

Jeg har også sett hva for en fantastisk venn jeg har fått. En som tidligere har vært partner. Jeg har sett nye sider jeg ikke visste fantes, og jeg har skjønt så mye mer. Jeg har blitt kjent med en helt super mann som jeg kan prate med, ha det hyggelig med og dele følelser med. Vi har hatt noen vonde dager sammen, men til tross det, også så mange fine og verdifulle stunder.

Og midt oppi alt så ser man også er lys i tunnelen. Jeg fant mitt lys fort, takket være mine to fantastiske barn som trenger en tilstedeværende mamma. Jeg har kjempet de siste ukene, og mitt lys er der! 

Vi har fått en fantastisk leilighet i Festningsåsen, Milla har fått byttet skoleplass, Max står på venteliste på barnehageplass. Jeg ser så lyst på hvor fint vi tre kan få det. Vi tre har klart oss før, og vi klarer det igjen! 

Fremtiden er fantastisk, alt er mulig. Tårene er grått, fortiden lagt bak meg. Nå har jeg så mye godt å se fram til, og hele verden er åpen for meg og mine to mest verdifulle diamanter ❤️

  • 12.04.2018, 11:43

Malin Holtet: Jeg klarte det!


-Ja, det gjorde hun så absolutt! Og jeg  (+resten av gjengen) kunne virkelig ikke vært stoltere! Hun sendte i går et lite "SOS" på gruppesnap'en til Bli Spårti-gjengen, og støtten hun fikk hjalp henne til å få gjennomført noe som var langt utenfor komfortsonen.  Jeg kan virkelig ikke få nevnt det nok: FOR en fin gjeng dette er <3

Jeg har trent før. Opptil flere ganger. Av og på i mange år. Jeg har vært den som har vært godt i gang på treningsstudioet kl. 6 på morgenen. Flere ganger i uka. Jeg var til og med den som trente på kveldstid. Da alle apparatene var opptatt av svette mennesker, salene var fylt av entusiastiske, ivrige atleter. Jeg var der da. For 20 kg siden. For 20 kg siden da jeg begynte å føle meg som andre. For 20 kg siden da kroppen sluttet å være mitt største kompleks. For 20 kg da jeg mer og mer sluttet å bry meg om hva andre tenkte om meg. 

Så kom de 20 kg tilbake. Hardt og brutalt kom de og limte seg på meg. La seg på skuldrene mine og trakk meg ned atter en gang. De kapslet inn selvtilliten min, alt jeg hadde av innsikt om meg selv bare forsvant. Og jeg hatet meg selv. Lege og psykiastrisk sykepleier sier jeg er bra nok. At jeg må tro på selv at jeg er bra nok. Hvordan kan jeg tro at jeg er bra nok når tankene mine forteller meg noe annet? Når speilbildet mitt viser noe annet?

Jeg fortsatte nå og da og trene på treningsstudioet. Forandringen var at jeg ikke trente på dagtid og kveldstid lenger. Jeg trener fortsatt ikke på dagtid og kveldstid. Den tiden når jeg veit at det er mange mennesker der. Jeg vil ikke at andre mennesker skal se meg trene. Jeg vil ikke at de skal granske meg. Vurdere meg og mine evner. Jeg vil ikke at andre mennesker skal tenke at jeg ikke er bra nok. Det er flere ganger hvor jeg har kjørt til treningsstudioet for så å bare sitte i bilen. Sitter der og ser på menneskene inne som trener så ubekymret. Og der sitter jeg i bilen og får nesten ikke puste, jeg som kjenner tårene sprenger i øyekroken fordi det er så urettferdig at de klarer å trene så ubekymret. Jeg har kjørt hjem igjen. Så mange ganger. Kjørt hjem og kjent enda mer på hvor mislykket jeg er.

Kvelden i går startet sånn. Jeg satt i bilen og så på menneskene der inne. Kjente klumpen som vokste i brystet. Men i går hadde jeg støtte, jeg hadde mennesker som sendte meg melding og sa at jeg klarte det. De heiet på meg. Og denne heiagjengen slo stemmen i hodet mitt. Jeg gikk inn og trente. Fy søren som jeg trente!

 

  • 05.03.2018, 17:12

Presentasjon: Malin Holtet


Deltaker nr 1 som skal følges de neste månedene, er Malin! Hun skriver så fint, og beskriver følelser og en situasjon mange nok kan kjenne seg igjen i. Jeg synes vi skal heie skikkelig på Malin, og takke for at hun deler reisen videre med oss :D

Ps: konkurransen kan du lese om her

Malin Holtet
Gruppe: Ned i vekt


Jeg er Malin. Bosatt på Hemnes med samboer. Snart 30 år, tiltaksløs, tom og energifattig tobarnsmor til Milla 5 år, Max 4 år og bonusdatter på 9 år.
Hverdagen består av pendling til Lørenskog, jobb, oppussing av hus, husdyr, aktiviteter til barna, oppfølging av barna. Når kvelden kommer er all luft ute.

Jeg melder meg på for å snu mine energityver av noen tanker over til noe positivt, ved å bli flere kilo lettere i kropp og sinn.
Gikk fra 73 til 88 kjærlighetskilo på 1 1/2 år, og HATER DET! Vil bli den Malin som fantes for 2 år siden, og som finnes der langt inne fortsatt. Jeg vil være et forbilde for mine barn. En frisk og sunn mamma som ungene kan være stolt av!



-Hva er målet og hva håper du å få ut av dette?

Som nevnt over så er målet og bli flere kilo lettere i kroppen og i sinnet slik at jeg kan være der for mine barn.
Jeg håper at livet mitt blir et mer «ja» liv enn et«huff» og «nei» liv​. Unga og jeg har opplevd mye motgang på få år, de fortjener en mor som er der. Og som har energi til å være der.​


-Hva tenker du om selve opplegget?

Jeg tenker at der høres veldig spennende ut! Jeg har et godt konkurranseinstinkt, og jobber målrettet mot noe hvis det kjempes mot andre. Dette er et opplegg som kan fungere fint i min hektiske hverdag.

-Hva er dine største svakheter, som du føler du må jobbe mest med i
kommende prosess?


At jeg er dårlig til å pushe meg selv når ikke andre er til stede. Jeg gir litt fortere opp alene enn hvis det står noen vedsiden av meg og gir det siste lille som skal til!
.....................................

-Få høre dere gi Malin et skikkelig stort HEIA! :D

Ida

Personlig Trener og kostveileder som skal hjelpe en gjeng flotte mennesker i form i 2018, og dere kan få ta del i deres reise :D

Search

Bloggdesign