hits
  • 11.04.2018, 11:54

La oss snakke om: orgasme


Dette er enten tidenes teiteste click bait, eller så skal det faktisk handle om orgasme. 
-Heldigvis er det sistnevnte!
(Heldigvis for da var det ikke bare click bait, og heldigvis for det er jo alltid interessant med slike temaer!)
.................

Nå har mange av deltakerne i konkurransen hatt flere uker med vektnedgang, mer aktivitet og/eller sunnere kosthold. Jeg får stadig tilbakemeldinger på de kroppslige/fysiske forandringene de opplever, og etter noen uker nå så er det ikke bare vekt, form og utseende som blir nevnt. Mange virker til å være veldig overrasket over ting de aldri har tenkt på at har med livsstilen å gjøre. Jeg synes alle disse temaene er verdt et innlegg, men jeg begynner med det beste: 
ORGASME

Ja, for hvem skulle tru at sexlysten ville gå fra null til....kanskje ikke hundre, men ihvertfall en merkbar økning....
Og at orgasmene nå er på et helt annet nivå enn tidligere. Noen av deltakerne (nevner ikke navn) har vært såpass ærlige og fortalt meg om et veldig forbedret sexliv. Både med seg selv, og en partner ;)

Og mitt svar er "go for it". Vektnedgang og ny livsstil gir ofte bedre sexliv, og sex forbrenner kalorier. Vinn vinn ;) 
-I tillegg til utskillelse alle endorfinene vi helt klart får en bedre hverdag med. 

Sånn fysiologisk forklaring på dette, har jeg ikke helt lest meg opp på. Men tror mye handler om mer energi, og da mer overskudd til slikt som sex. -Som kanskje er det første som bortprioriteres når man føler seg daff og slapp. I tillegg tror jeg det mentale har mye og si. I forhold til orgasmen og nivået på denne, kan nok dette henge sammen med en mer avslappet holdning til egen kropp. Man veit den ser bedre ut for hver uke, og det er klart det påvirker i positiv retning!

Flere som har opplevd dette? 
-Er lov å legge igjen anonym kommentar.

Uansett står vi på videre vi, og forbedrer kondis, vekt, kroppssammensetning, styrke og...sexliv ;)

  • 07.04.2018, 12:02

Det må jo være lov å ønske og se bra ut, selv om man har blitt mamma?




I forbindelse med konkurransen "Bli Spårti" nå, får jeg litt pes fra damer i alderen 50+ (ut i fra hva jeg kan se fra facebookstalkingen min ;) )
Uansett...
Kritikken går på at jeg visstnok på død og liv skal slanke mødre, både de med små barn og de som har større barn. Dette er jo kritikk jeg har møtt på tidligere gjennom mammatrimmen jeg har hatt i 3 år også, men det slutter aldri å overraske meg at mange har et veldig feil syn på det å trene underveis og etter et svangerskap. Uansett hvor lenge etter et svangerskap vi snakker om. 

Klart vi nå lever i 2018, og kroppspresset er på grunn av sosiale medier er verre enn noen gang. Men da ser jeg på jobben min som ekstra viktig: Å bidra til en bedre fysisk og psykisk helse, ikke bare blant mødre, men også alle andre kunder eller "følgere". Målet mitt er rett og slett å motivere til et kosthold kroppen og hodet trives med, og en aktiv livsstil. Tror ikke jeg trenger å gå nærmere inn på helsegevinstene dette har, da jeg vet jeg har såpass opplyste lesere at man kjenner til fordelene med en slik livsstil. 

Er det én periode i livet det er ekstra viktig å ta godt vare på kroppen (og da ikke i den forstand å legge seg til i sofaen med sjokkis i månedsvis) er det nettopp under graviditet. Anbefaler dere her å lese litt om føtal programmering blant annet. Klart man i denne tiden skal lytte til en kropp, som i de aller fleste tilfeller ønsker å roe ned tempoet litt. Men ved å spise sunt (og ikke minst nok) og være i aktivitet, viser forskning at man får et enklere svangerskap, fødsel og ikke minst så klarer kroppen å hente seg inn igjen raskere etter fødselen.
-Og med hente seg inn igjen tenker jeg ikke bare på å gå ned i vekt.

For jeg tror det er her noe av misforståelsene ligger: når jeg sier det er viktig å trene og spise sunt i forbindelse med svangerskap, tenker jeg på nettopp helsegevinstene med dette i svangerskapet, viktigheten av dette ved amming, og at man skal være fysisk og mentalt forberedt når arbeidshverdagen venter igjen. Så mange ganger hører jeg fra damer rundt meg at det var et grusomt sjokk å komme tilbake til jobb igjen, for kroppen var ikke klar. Mange blir også raskt sykemeldte igjen, på grunn av rygg-/bekkenplager eller liknende. 

Så...
Det er ikke en slank og stram kropp jeg har i fokus når jeg jobber med gravide eller nybakte mødre. Men det må jo være lov å ønske å gå ned i vekt igjen etter fødsel? Jeg husker jeg fikk sjokk da jeg leste i skoleboken vår at man fra naturens side gjennom amming skal være tilbake til start-vekta så og så lenge etter fødsel. Jeg tror man da ikke har tatt i betraktning hvor mye snacks og søtsaker vi damer nå har tilgang på i barselpermisjonen, og jeg er nok ikke alene om å ikke kunne vise til noen vektnedgang før en god stund etter endt amming ;)

At man har en litt slappere/dvaskere mage og kropp etter et svangerskap er helt normalt, og noe man kanskje må leve med resten av livet, men for meg er det ikke ekstremt at mødre ønsker å komme i form igjen etter et svangerskap. Å kikke seg i speilet og ikke kjenne igjen kroppen sin, er ingen god følelse. Kan man minimere denne følelsen i større eller mindre grad, uten at det går på helsa løs, synes jeg dette er helt ok!
Det må jo være lov å ønske og se bra ut, selv om man har blitt mamma?

Ta meg selv som eksempel her. Jeg ble gravid som 21-åring. Lever jeg til jeg er 80, ville jeg da hatt nesten 60 år igjen i denne kroppen. Skulle jeg godtatt som 21-åring og aldri føle meg sexy igjen? For den mammakroppen jeg hadde var ikke mulig å føle meg noe som helst attraktiv ut i. Jeg vil kunne kle av meg for mannen min, og vite at det han ser er "lekkert". Jeg vet at dette høres helt ekstremt overfladisk ut, men jeg var ikke klar for å pensjonere kroppen min fra et lidenskapelig sex-liv allerede tidlig i 20-årene. Men det viktigste av alt, var at jeg ikke var klar for å si farvel til kroppen min for MIN del. At jeg har hatt et fokus på å få tilbake kroppen min (i den grad man klarer dette, da det jo er en del man ikke får gjort noe med ref: tomme hengepupper, strekkmerker og liknende ;) ), gikk ikke på bekostning av barnet mitt. 

For det er visst dette disse kritikerne mener: at vi mødre nå til dags har større fokus på egen kropp enn på barna vi har satt i verden. Det var til og med ei som skreiv følgende:
"Mødres oppgave er ikke å se bra ut. Kroppen har gjort nytten sin på det området. Nå bør fokuset de neste årene være på barna. Det er dette det betyr å være mor: man setter andre først!"

Jeg anser meg selv som en sprek mamma. Og gjennom å være en sprek mamma, er jeg tilfreds i egen kropp, tilfreds med egen fysiske kapasitet, og tilfreds i hverdagen generelt. Dette tror jeg kun er en fordel for mitt barn. En mamma som er fornøyd med seg selv, kan da umulig være en negativ ting? Jeg kan i tillegg spille fotball med barnet mitt helt til vi må gi oss fordi han ikke orker mer. Vi kan sykle, løpe og leke på hans premisser uten at mammas fysikk stopper oss. Hvordan kan dette være negativt? 

I forbindelse med konkurransen vi nå har gående, er det en del av deltakerne som i presentasjonen oppgir å slite med kropp og form etter det siste svangerskapet. For flere av de er dette mange år siden. Kritikken jeg har fått gjelder også her. "Hvorfor kan de ikke bare godta at kroppen er forandret", lurer kritikerne på. Og her kan jeg jo bare svare for meg selv og basert på hva mødre rundt meg forteller:
Det handler ikke om å ikke godta at kroppen er forandret. Det er den. Men det handler om å finne en måte å gjøre det beste ut av situasjonen på, så man finner en livsstil og kropp man kan leve tilfreds med etter en slik ekstrem påkjenning. Fasiten her trenger ikke være en flat mage og "gap". Fasiten her er hva som gjør hver og enkelt av oss mødre fornøyde nok til å ikke grøsse når vi tenker at dette er kroppen vi skal leve med resten av livet. Og det handler også om hvordan man så ut i utgangspunktet. Man ønsker jo å likne på seg selv, for 9 måneder er brutalt kort tid å måtte si farvel med en kropp du har levd med i åresvis. En kropp som er deg. Og jeg tror det er dette det handler om når mødre vil i form (i tillegg til helsegevinster, selvfølgelig):
Å fortsatt føle seg litt som seg selv, selv om alt rundt er forandret!

 

Bare noen tanker fra meg ang dette med "mammakropp"
-Ida

  • 30.03.2018, 20:06

Påske, kaloribonanza og anstrengt forhold til mat.


Jeg får VELDIG mye pågang på mail og messenger denne påsken. Årsaken er at det er mange som leste innlegget mitt på facebook før jul, og som følte seg veldig truffet av dette med å mistrives i høytidene. Innlegget jeg la ut var dette:

 

YEY! 
I dag er 12 år siden jeg ble skrevet ut av A-hus!
Og på tross av det så mange sykepleiere fortalte meg, om at de fleste så syke av anoreksi som meg nesten alltid vender tilbake til flere sykehusopphold,
så ble dette aldri noe tema for meg  

Det har vært en så fryktelig ensom og vond kamp, for selv med så mange omtenksomme venner og familiemedlemmer, kan ingen helt forstå hvordan man har det med en slik sykdom. Men med så mange fine folk rundt meg, har ihvertfall alt liggi til rette for at jeg på egenhånd klarte å vinne over anoreksien! 

Jeg er så glad for at når jeg forlot barneavdelinga på A-hus for 12 år siden, var det første og siste gang sykdommen fikk "stenge meg inne" på et sykehus i førjulstider!

Og til dere som gruer dere til jul og det altfor store matfokuset det fører med seg: Jeg veit hvordan det er!
-Men jula kan handle om så mye annet enn mat! 

Tørr å si "nei takk" til mat du vet kommer til å trigge vonde tanker (selv om bestemor blir fornærmet  ).
Legg inn litt ekstra aktivitet, uten at du trenger å isolere deg av den grunn: aking med barna, skøytetur med kjæresten, skitur med slektninger osv er så mye koseligere enn "straffe-joggeturer" pga dårlig samvittighet.
Og ikke minst: Forklar de rundt deg hvordan du føler det! Vil du heller ha knekkebrød til frokost enn kald ribbe og lefse med sylte for tredje dag på rad, så spis nå heller knekkebrødene istedet for å gjøre noe som ikke kjennes riktig. 

Jula skal nytes, men har for meg i mange år vært noe jeg har gruet meg til, da jule-matvanene til de rundt meg har fått meg til å føle meg sykere, særere og mer "utafor" og isolert enn ellers på året. Men jeg har holdt meg til et kosthold og aktivitetsnivå som iallefall ikke har ødelagt for prosessen med å bli frisk fra sykdommen. Det er tross alt viktigere enn tilbakefall pga desperate forsøk på å spise og leve som andre i jula selvom alt inni deg skriker at dette er feil for både hodet og kroppen. 
-DU og din helse er viktigere enn at Bestemor blir furt for at du kun smakte på ei av julekakene hennes! 

Og til dere som klarer å slappe av og nyte god mat: dere er heldige! Kos dere!
-Men husk på at dette for mange er årets vondeste tid, nettopp pga denne forventede "fråtsingen", så om noen rundt deg ikke gomler i seg like mye svor og julegodt, prøv å forstå! 

Som sagt: jula handler om så mye mer enn mat. Ta vare på hverandre, og la den siste biten av 2017 være full i kjærlighet og omtanke 

God jul 
.........................


Dette var jo jul, men problemstillingen eksisterer jo også nå. Å grue seg til "kaloribonanzaen" høytider fører med seg, er et reelt mareritt for mange. Kanskje sliter man med spiseforstyrrelser, eller man har rett og slett endelig klart å snu en usunn og ødeleggende livsstil, og er redd alt blir ødelagt iløpet av denne uken. Eller så ønsker man bare rett og slett en livsstil uten alle disse utskeielsene. Det hjelper ikke at alle sier "jamen, er jo påske bare en gang i året!", når det jo er helg bare en gang i uka, 17.mai bare en gang i året osv, i tillegg til alle bursdager man skal i, sommerferie, utenlandsreiser, jobblunsjer osv osv.

Sannheten er jo at: NEI! Det finnes faktisk ikke flere hverdager enn helg/helligdager og liknende når det kommer til mat og godteri i 2018. Helg er plutselig fredag, lørdag og søndag (nesten halve uka det!), julemat og godteri skal spises ihvertfall fra 1.desember, og sommerferien er en eneste stor grillfest.
Hjelper lite for de som sliter i disse tider å se at super-stramme damer poserer på instagram med et stappa påskeegg, og gjerne med nevnte quote: "Det finnes flere hverdager enn helg/helligdager, så kos dere spreke babes!" Så sitter man der og føler at det ALLTID er et press om mer mat, søtsaker og alkohol, og at man ikke er babe hverken til hverdags eller ellers i året.

Men hva er så mitt tips?
Fortell andre hvordan du har det, og be om respekt når du sier nei takk til påskeegg allerede palmesøndag. Mange vil dessverre ikke forstå, men vil ofte ta hensyn. Jeg husker at når jeg var syk, var ønsket og en dag kunne spise godteri og kaker hele tiden når resten av familien gjorde det. Nå er jeg frisk, voksen og har fått min egen familie, men ser at dette ville vært en livsstil som ikke passer meg. Jeg føler meg ikke syk, rar eller sær av den grunn. Jeg føler meg frisk i  både kropp og hodet med den livsstilen jeg har i dag, og så får heller andre joine "kaloribonanzaen"  om de ønsker. Jeg ser gleden i å sitte lenge med frokosten, være ute i frisk luft, og nyte kvelden med påskekrim i sofakroken. Og åpne påskegget når jeg selv føler for det. Det tok meg lang tid å forstå at sånn er jeg bare, og det handler ikke om å ikke bli frisk fra anoreksien. 
-Det handler om at jeg endelig har funnet riktig livsstil for meg :)

Håper dere som sitter og ønsker det samme for dere selv, også finner deres retning for å få maksimalt ut av høytidene. DU er sjefen over ditt kosthold, og det er DU som må sette grensene du trenger å sette for en bedre hverdag (og høytid). Det tok meg mange år å skjønne at det jeg higet etter (et kosthold likt andres), var feil fokus. Man må finne et kosthold man selv kan trives med, både i hverdagen og høytider. 

Jeg fant min vei, og håper dere som følte dere truffet av innlegget også finner deres.

Husk: fasiten er ikke hva andre anser som normalt. Fasiten er hva som er riktig for DEG!

  • 29.03.2018, 07:50

Hurra for bæsjen min! :D


Gjesteinnlegg av "anonym" deltaker.

Ble litt inspirert av Hanne på morgen i dag, til å være helt ærlig! Men nå skal jeg jo snakke om bæsjen min, så jeg velger å være helt ærlig, men anonym.

Tror vi alle har hatt perioder hvor magen ikke samarbeider, og vi vet da hvordan dette påvirker hverdagen. Jeg har kanskje hatt flere slike perioder enn gjennomsnittet, og dette informerte jeg Ida om ved oppstart, og var da så heldig å få masse hjelp fra henne på området allerede fra sekundet jeg meldte meg på konkurransen.
-Og jaggu, er alt nå på stell!

Kort fortalt har problemet mitt vært dette:
Når jeg spiser som "normalt", dvs fram til nå: masse MØKKAMAT, sliter jeg veldig med luft i magen og til tider diaré. Om ikke diaré, så ihvertfall litt løsere og ukontrollert mage enn hva man burde ha. I mine diett-perioder (og jeg har forsøkt alt: Grete Roede, lavkarbo, lavfett, Livea osv osv), så blir jeg forstoppet! Kanskje ikke helt forstoppet, men det har ført til at jeg har trykket på meg x-antall hemoroider gjennom slankekurer opp igjennom årene. 
-Jeg lovte å være ærlig ;)

Nå har jeg fått hjelp av Ida til måltidsrytme, fokus på kornprodukter kombinert med nok væske (er nok der mye av problemet har vært før), råd for å få i meg nok vitaminer og jern og sånn, og nå er alt helt fint! Dette var nok langt utenfor komfortsonen min og ikke minst Ida sin (hun sier hun etter 4 år enda holder på å brekke seg hver gang hun må tørke gutten sin i rompa :p ), men jeg er glad jeg søkte råd med en gang, og etter noen uker med rapport om konsistens og farge på bæsjen min, er Ida endelig fornøyd med både det og avføringsmønsteret (som hun kaller det). 

Av alle ting jeg trodde Ida kunne hjelpe med, så trodde jeg faktisk ikke at dette var en del av jobben hennes :p

-Men jeg er glad det er det!

Heia lykkelig tarm, og dermed lykkelig hode!

Og tenk at det går an å gå ned i vekt uten å bli forstoppa 👏😁

  • 15.03.2018, 07:35

Hjemmetrening!


OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Flere av deltakerne i konkurransen har ikke treningsutstyr hjemme, slik at treningsplanen må legges opp deretter. Det er ingen problem å komme i form med egen kroppsvekt, men å trene de samme type øvelser flere måneder i strekk kan bli litt ensformig. Derfor legger jeg inn noen økter man kan utføre med grytekluter eller ullsokker også!

Du kan jo prøve ut denne du også! 


1:Varm opp med Mountainclimbs!

Her skal du lene deg på albuene, og ha gryteklutene under føttene. Hold mage og rygg stabil, mens du trekker kneet opp mot albuen før du fører foten tilbake til startposisjon. Jobb med annenhvert bein.

1 minutt full fart, så 30 sekunder pause. 
3 Runder
OLYMPUS DIGITAL CAMERA


2: Flies på kne
-En øvelse med stølhetsgaranti!

Stå på kne med hender på gryteklutene. Press håndflatene ned i gulvet og skli ut til sidene, mens du senker brystet mot gulvet og bøyer i albuene. Så strekker du ut i albuene og trekker tilbake til  utgangsposisjon samtidig som du hever overkroppen opp fra gulvet.

Ikke en vanlig push-up altså, for du skal istedet for å heise deg rett opp, presse hendene og armene sammen igjen, slik at de sklir mot hverandre og du kommer opp igjen.

3 runder, med 8-10 repetisjoner
1


3: Glidende utfall bakover

Her glir du tilbake i et utfall, og jobber deg opp igjen.
Bytt bein, og gjenta...

3 runder, med 10-15 repetisjoner per bein. (Altså 10-15 doble repetisjoner.)
5


4: Supermann på kne

Stå på alle 4 med henda på klutene. Så glir du ut rett fram. Når du har kommet så langt du klarer, uten å falle helt ned på gulvet, trekker du til deg armene igjen.
NB: Strake armer gjennom hele øvelsen!
Dobbelt NB: Husk å ha en rett holdning i mage og rygg gjennom hele øvelsen!
6-10 repetisjoner per runde. 3 runder.
2


5: Utfall til siden

Her skal rumpa gå rett nedover mens beinet glir ut til sida. Så trekker du til deg beinet og kommer opp igjen, før du da gjør det samme på andre sida. Forsøk å la innside lår jobbe på vei opp. Og den rumpa skal altså rett ned, og ikke bli med ut til sida!

3 runder, med 8-10 repetisjoner per bein. 
4


6: Skrå bendrag

Stå i en planke med gryteklutene under føttene. Så trekker du til deg beina på skrått opp mot den ene siden av kroppen, før du går ut i planke og gjør det samme på andre siden av kroppen.
Gjenta...

3 runder, med 6-8 doble repetisjoner
3


7: Utfall fremover

Gjør det samme som i øvelse nr 3, men nå skal du gli fremover i stedet.
6


8: Hamstringscurl
-Krampeøvelse!

Legg deg rett ut, med klutene under hæla. Dra til deg hælene mens du løfter hoftene/rumpa opp. Så senker du ned igjen og gjentar.

3 runder, med 8-10 repetisjoner.
7


Lykke til!

  • 13.03.2018, 17:48

Skal du være PT, må du se ut som en PT!




-Skal du være PT, må du se ut som en PT!

Brutalt, og skikkelig overfladisk!
-Men for meg var dette vendepunktet.

Altså, vektoppgangen i svangerskapet og fråtsinga i søtsaker i mammapermen er en historie jeg nå bare så vidt nevner, men ikke føler jeg trenger å gå mer inn på. Jeg tror mange kjenner seg igjen i den der at amming ikke helt fungerte som en slankekur, og at man 6/7/8 måneder etter fødsel så like dann ut som dagen man kom hjem fra føden. Eller kanskje 6/7/8 år? :p

Jeg følte meg altså så ræva i denne perioden, både fysisk og psykisk. Energien var på bånn, jeg hadde vondt i muskler og ledd, blodsukkeret hoppa vilt i alle retninger og ikke minst så følte jeg meg helt forferdelig psykisk. Man skulle jo tro dette i seg selv var nok til å snu trenden. Eller at jeg sto på bryllupsdagen 5 måneder etter fødsel og gråt fordi jeg følte meg så utrolig dvask og hoven i ansiktet at jeg ikke kjente igjen mitt eget speilbilde, var vendepunktet.

Men neida. 
Vendepunktet var da jeg startet PT-studiene. Dette var 7 måneder etter fødselen, og jeg googlet litt rundt for å sjekke jobbmuligheter og slikt, og kom over følgende utsagn i et forum:
"Skal du være PT, må du se ut som en PT". 

Altså...
Hadde PT vært forkortelse for "Pottit-tryne", så hadde jeg vært innafor, men med tanke på at jeg det samme øyeblikket satt og åt min tredje cupcake den dagen (nei, det var ljug: tredje den timen), var jeg nok langt unna hva denne anonyme brukeren på forumet så for seg. 
Og med det var det gjort. Ingen flere søtsaker hele den høsten, en tydelig og passe krevende treningsplan, og "vips" på 3 måneder var 15 kg borte. 

Det var jo en jobb å gjøre, men det gikk så overraskende lett. Hver gang jeg følte for å gi etter for søtsuget sa jeg til meg selv: "skal du være PT, må du se ut som en PT". Det er jo egentlig helt latterlig at denne så utrolig uviktige og overfladiske kommentaren, som ikke en gang var rettet personlig til meg, var mitt vendepunkt. Men sånn var det nå.

(Hva jeg tenker om det utsagnet ifht PT-yrket gidder jeg ikke gå inn på nå, for da blir innlegget altfor langt. Det viktige for meg var at jeg skulle bli PT, og det var tydeligvis sånn at folk der ute hadde denne innstillingen, og det var derfor dette motiverte meg.)

I forbindelse med konkurransen vi nå setter i gang med, er det mange som tenker som meg, og som skammer seg litt over at dette lille stuntet (altså konkurransen) er vendepunktet som gjør at NÅ, NÅ skal de i form. Flere sier de er flaue over at de har holdt det gående med en dårlig helse uten å ta tak i det. Og de er flaue over at denne konkurransen motiverer de mer til en endring enn faktorer jeg har beskrevet som også gjaldt meg: føle seg forferdelig på bryllupsdagen, ikke energi til å være en leken sprudlende mamma osv. 

Jeg veit egentlig ikke hvor jeg vil med dette innlegget, for jeg har ingen svar på hvorfor "små" faktorer kan bli vendepunktet, framfor de store tingene i livet. Noen som har innspill eller en forklaring her?
Kan det være at det kanskje bygger seg opp over tid, basert på de viktige tingene i livet, også plutselig er det en liten bagatell (i forhold) som blir det ultimate vendepunktet?

Mitt budskap er bare rett og slett at når man kommer til et riktig vendepunkt, uansett den tilsynelatende viktigheten av den, så virker prosessen med livsstilsendring så veldig mye enklere! Og hva det er som blir dette vendepunktet, vet man aldri. Plutselig dukker det opp. Og jeg håper denne konkurransen blir vendepunktet mine deltakere kan se tilbake og huske på, slik som jeg husker og takker "PT-kommentaren" for at jeg tok tak i helsa mi etter 1,5 år på villspor. 
Da jeg 3 måneder etter hadde oppnådd stabilt blodsukker og blitt kvitt alt overskuddsvannet i kroppen, i tillegg til en god porsjon fett, angret jeg ikke et sekund. -Og enda 3 år etter, angrer jeg fortsatt ikke....
Endelig er jeg meg igjen! <3

Ida

Personlig Trener og kostveileder som skal hjelpe en gjeng flotte mennesker i form i 2018, og dere kan få ta del i deres reise :D

Search

Bloggdesign